Energiløsning:
Foreslår fornybart på Svalbard

Hvordan skal befolkningen i Longyearbyen sikres lys og varme når kullkraftverket må stenge om få år? Statkraft foreslår å bruke fornybar hydrogen, produsert med vindkraft i Finnmark og fraktet med båt til Svalbard.

Kulldriften på Svalbard er praktisk talt avviklet. I dag er det bare drift i Gruve 7, som forsyner kraftverket i Longyearbyen med kull. Reservene synger imidlertid på siste verset, noe som gjør det nødvendig å få på plass ny energiforsyning om få år.

– Kullkraftverket skal kunne drives til 2038, men det er bare kullreserver nok til drift ut 2025. Hvis ikke Svalbard skal basere seg på import av kull, haster det med å finne alternative løsninger for energiforsyningen, sier Bjørn Holsen, direktør for forretningsutvikling i Statkraft.

– Som Europas største leverandør av fornybar energi mener vi selvsagt løsningen bør være fornybar og bærekraftig. Ser vi frem mot 2050, er ikke en lavutslippsløsning godt nok. Vi bør satse på nullutslipp.

Få forslag om fornybart

Sommeren 2018 mottok Olje- og energidepartementet (OED) en utredning de hadde bestilt fra Multiconsult og Thema Consulting Group om «Alternativer for fremtidig energiforsyning på Svalbard».

Utredningen inneholdt en rekke forslag til fremtidige energiløsninger, deriblant gasskraftverk basert på LNG, varmekraftverk basert på pellets, samt gasskraft i kombinasjon med solkraft. Konsulentrapporten inneholdt likevel få forslag til fornybare energiløsninger for Svalbard-samfunnet. Unntaket var et forslag om kabel fra fastlandet, en svært kostbar løsning for en såpass liten befolkning.

– Det er selvfølgelig en utfordring at Svalbard er et øysamfunn, med begrensede muligheter for lokal energiproduksjon. Hvis man ikke kan basere seg på lokale ressurser, som kull, er det logisk å bruke energibærere som kan hentes fra fastlandet, som gass og pellets. Vi mener imidlertid at det finnes fremtidsrettede fornybare løsninger som ikke er nevnt i konsulentrapporten, og som OED bør vurdere, sier Holsen.

Han viser også til at Stortingets utenriks- og forsvarskomité i 2016 ba regjeringen utrede en ny miljøvennlig energiløsning for Svalbard, siden det er et overordnet mål å gjøre Svalbard til et klimanøytralt samfunn.

Gruve på SvalbardKullkraftverket i Longyearbyen må snart stenges ned. Da vil Svalbard-samfunnet trenge en ny energikilde. (Foto: Dag Ivar Brekke)

Overskudd av vind

Statkrafts forslag, som er presentert i et arbeidsnotat fra oktober 2018, går ut på å bruke hydrogen som energibærer og utgangspunkt for energiproduksjon på Svalbard. Hydrogen er helt rent og gir ingen utslipp av CO2.

Den beste energiutnyttelsen får man dersom man bruker en brenselcelle som det lokale kraftverket. Det er energikrevende å fremstille hydrogen gjennom elektrolyse, men med strøm fra vindkraftverk kan det likevel være lønnsomt. I tillegg vil slike prosjekter bidra til å redusere kostnader knyttet til bruk av hydrogenbasert teknologi. Uansett vil ingen fremtidig løsning gi veldig billig energi på Svalbard.

– Forslaget er å bruke vindkraftressurser i Finnmark til produksjon av hydrogen. Ideen kommer fra arbeidsgruppen Næring og Nett i Nord (N3), der Avinor, Enova, Gassco, Petoro, Statnett og Statkraft så på muligheter for ny næringsutvikling i nord, sier Holsen.

– For Statkraft er dette interessant, fordi mangel på nettkapasitet gjør at vi ikke får utnyttet energiressurser i nord godt nok. Finnmarkskysten kan være velegnet for ytterligere vindkraftutbygging, og da vil hydrogenproduksjon basert på vind også kunne være et viktig bidrag til ny verdiskaping i Nord-Norge.

Kjøllefjord vindparkVindkraft i Finnmark kan brukes til produksjon av hydrogen som kan fraktes til Svalbard og brukes i brenselceller for kraftproduksjon. Bildet er fra Kjøllefjord i Finnmark. (Foto: Karl H. Ystanes)

Hydrogen i ammoniakk

For å komme nærmere et svar på realismen i ideen har Statkraft, sammen med fagfolk fra SINTEF Industri, sett på ulike måter å «pakke» hydrogen på for sikker transport til Svalbard. En løsning peker seg ut.

– Den løsningen vi mener er sikrest og mest kostnadseffektiv, innebærer å binde hydrogenet i ammoniakk (NH3). Ammoniakk fremstilles av nitrogen fra luft og hydrogen fra elektrolyse. Denne blandingen har høy energitetthet, faktisk bedre enn flytende hydrogen, og er i tillegg lettere å håndtere, forklarer Holsen. På Svalbard kan ammoniakken brukes direkte i en brenselcelle eller i en gassturbin for produksjon av strøm og varme.

– Vanligvis er det ikke en veldig god løsning å bruke strøm til å produsere hydrogen som igjen skal brukes til å produsere strøm, men skal man ha både strøm og varme, er brenselceller et godt alternativ. Samtidig er det ingen andre alternativer som ikke vil være minst like kostbare eller gi betydelig energitap, sier Holsen.

Ber om vurdering

Bjørn Holsen håper OED tar Statkrafts forslag med i den videre vurderingen av en fremtidig energiløsning for Svalbard, spesielt dersom løsningen skal være bærekraftig og karbonfri.

– I tillegg til å gi Svalbard en effektiv energiløsning kan hydrogenproduksjonen i Finnmark også bli en viktig del av en ny maritim verdikjede i nord, sier han.

– Også skipstrafikken må gjennom det grønne skiftet, og da er brenselceller en nærliggende drivstoffløsning. Fabrikker i Finnmark kan dermed bli en leverandør av drivstoff både til skipstrafikken og en ny fornybar energiindustri med eksport til resten av Europa.

Statkrafts forslag til fornybar energiforsyning til Svalbard foreligger som en foreløpig analyse, og grundigere arbeid må gjøres for å si noe mer presist om kostnader. De foreløpige funnene tyder imidlertid på at både alternativet med hydrogen bundet i ammoniakk og bruk av komprimert hydrogen er konkurransedyktige med de forslag som er presentert i rapporten fra Thema og Multiconsult.

Tekst: Morten Ryen

Läs mer
“Det er selvfølgelig en utfordring at Svalbard er et øysamfunn, med begrensede muligheter for lokal energiproduksjon. Hvis man ikke kan basere seg på lokale ressurser, som kull, er det logisk å bruke energibærere som kan hentes fra fastlandet.”

Artikler med samme tema