Grønn take-off

I 2040 kan vi alle fly med god samvittighet. Utviklingen mot lavutslippssamfunnet går raskere enn vi helt klarer å overskue, mener Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Statkraft.

Høyt opp i lufta i elektrisk småfly! Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen var ivrig etter å prøve ny og utslippsfri flyteknologi over Kjeller utenfor Oslo i slutten av september 2018. (Foto: Oda Hveem)

Verden investerer nå like mye i fornybar energi som i all annen kraftproduksjon til sammen. Prisen på utbygging av sol- og vindkraft har gått dramatisk ned i takt med den rivende teknologiske utviklingen. Og planlagte kullkraftverk stanses, prosjektene er ikke lenger lønnsomme.

Hva betyr dette for kraftsektoren, for samfunnet og for klimatrusselen? Nå og i tiårene som kommer?

Christian Rynning-Tønnesen, konsernsjef i Europas største fornybarselskap, ser stadig lysere på fremtiden.

Ny æra

– Er du klimaoptimist eller klimapessimist?

– Jeg er optimist i den forstand at jeg nå tror det er mulig å løse klimautfordringene. I vår levetid vil verdens energiforsyning domineres av fornybar energi, forbruket blir mer effektivt og karbonutslippene vil gå dramatisk ned.

– Akkurat nå befinner vi oss i startfasen på en fornybarboom som vil vokse med eksponentiell hastighet i tiårene som kommer, det vil si at veksten dobles igjen og igjen.

– Hvorfor tar fornybarveksten av akkurat nå?

– Det er tre sterkere drivere. For det første har fornybar energi, i første rekke sol- og vindkraft, blitt så rimelig at det er den billigste formen for ny energiproduksjon man kan bygge i de fleste markeder i verden. For det andre får klimatrusselen og behovet for ren luft i verdens storbyer stadig større politisk oppmerksomhet. Og for det tredje spres kunnskap fort i vår digitale tidsalder. Det gjør at vi kopierer hverandre enormt mye kjappere enn før.

– Hvordan vil du beskrive kraften i endringene?

– Omveltningene følger samme dynamikk som overgangen fra dampmaskiner til forbrenningsmotorer eller overgangen fra fasttelefon til mobiltelefon. Endringene vil ikke bare påvirke kraftsektoren, men blir gjennomgripende i hele samfunnet.

Christian Rynning-Tønnesen

Humpen Trump

– Statkraft har nylig presentert sitt globale lavutslippsscenario, som forutser en grønnere utvikling enn mange andre fremtidsvisjoner. Er dere for optimistiske?

– Når vi ser tilbake på tidligere scenarier vi og andre har utarbeidet, er det helt klart at scenariene har truffet på retning: det blir mer fornybar energi, og utviklingen går raskt. Mange, inkludert oss, har imidlertid tatt feil når det gjelder styrken i teknologiutviklingen og hvor raskt kostnadene på produksjon av sol- og vindkraft har gått ned.

– Lavutslippsscenariet er optimistisk, men realistisk. Sammen med andre prognoser brukes det som et sentralt styringsverktøy for vår virksomhet.

– Hva sier scenariet om global oppvarming?

– Da vi utarbeidet lavutslippsscenariet, var ikke oppgaven å finne ut hva som skal til for å nå togradersmålet, men hvilken utvikling vi kan vente oss basert på de trendene vi allerede ser.

– Resultatet viser at energirelaterte utslipp vil følge en bane mot togradersmålet frem til 2040. Spørsmålet er om to grader er nok. Oppvarmingen burde vært begrenset til 1,5 grader.

– Hva med det politiske landskapet i en verden der USA har trukket seg fra Paris-avtalen?

– Vi må regne med noen humper på veien mot lavutslippssamfunnet. Det er synd at den nåværende amerikanske presidenten har varslet at USA vil trekke seg fra avtalen, men USA har ikke fått følge av andre land. Det viser at avtalen har bred oppslutning i resten av verden.

– Det intelligente med Paris-avtalen er at alle land fikk lage sine målsettinger i det formatet de selv ønsket. Det gjør avtalen helt unik.

– Summen av ambisjonene som ligger i Paris-avtalen, er imidlertid ikke nok til å komme under en temperaturøkning på to grader. Målene skal oppdateres i 2020 og hvert femte år fremover. Både Kina, EU og India har klimamål som kan tyde på at de vil drive internasjonalt klimaarbeid i riktig retning.

Christian Rynning-Tønnesen foran lite elfly

På besøk i fremtiden

– Hvordan ser samfunnet ut i 2040?

– Elfly har da vært på vingene i kommersiell luftfart i flere år og sørger for at vi alle kan fly med god samvittighet.

– Flyene vil trolig ha hybridsystemer med batteripakke og elmotor, og en brenselscelle som kontinuerlig produserer elektrisitet basert på hydrogen eller et annet fornybart fremstilt drivstoff. Mindre hybridelektriske passasjerfly skal komme på markedet allerede tidlig på 2020-tallet, mens Airbus, Siemens og Rolls-Royce utvikler et 100-seters fly som de vil ha i kommersiell trafikk på 2030-tallet.

– De aller fleste nye biler som selges, vil være elektriske, og mange av dem vil være selvkjørende. I bysentrum og regulerte områder som motorveier vil vi koble bilene våre på selvkjøring, mens vi velger manuell styring på småveier og vinterveier med høye brøytekanter. For å sikre ren luft i verdens metropoler blir det viktig med mer kollektivkjøring. Overgangen mellom kollektivtrafikk og førerløse kjøretøy som tar deg akkurat dit du skal, kommer til å gå sømløst.

– Veldig mange bygg vil ha sin egen elektrisitetsproduksjon. Alle bygningstak vil ha integrerte solceller og produsere kraft. Også byggebransjen og industrien vil i stor grad gå over til el. Hele samfunnet blir elektrifisert.

– I årene som kommer, vil styringen av strømsystemet få en motsatt logikk. I dag har vi et varierende forbruk og en stabil kraftproduksjon som tilpasser seg forbruket. Ved hjelp av smart teknologi som kan styre forbruket – når vi lader elbilen, bruker elektrisk oppvarming og så videre – tåler vi en veldig høy fornybarandel med variabel produksjon.

Jordas historie baklengs

– Det ser ut til å være mye å glede seg over på teknologifronten, men er det nok for å stagge klimatrusselen?

– Klimatrusselen er svært alvorlig. Vi spoler jordas historie baklengs i et vanvittig tempo, tilbake til den gangen det var ordentlig varmt på denne planeten. Siden planteliv oppsto har kloden absorbert CO2 fra atmosfæren og lagret det som fossilressurser i bakken, og gradvis har temperaturen kommet ned på det nivået vi kjenner i dag.

– Nå frigjør vi alle disse ressursene på noen få menneskegenerasjoner. Utslippene tilsvarer nesten en million års oppsamlede karbonreserver per år. En million år er enormt mye, tenk bare på at det er 12.000 år siden siste istid.

– Det er en stor utfordring at mange mennesker i verden fortsatt ikke er overbeviste om at klimaproblemene er så store som de er. Derfor vil kommunikasjon og kunnskapsformidling bli enda viktigere fremover. Vi trenger aksept for å jobbe frem de gode løsningene. Og fornybar energi er en viktig del av løsningen.

– Du beskriver en fremtid der vi erstatter fossilt brennstoff med el, men ellers flyr og kjører bil som før. Er det realistisk?

– Jeg har ingen tro på en fremtid uten energibruk, mennesker er ikke så idealistiske. Vi avstår ikke fra energi, da bruker vi heller fossilt. Derfor må vi lage løsninger som er så effektive at energiforbruket går ned, og samtidig må vi sørge for at den energien vi bruker, er fornybar.

– Det stilles store forventninger til fornybarbransjen. Kjenner du på presset?

– Jeg føler et stort ansvar – med positivt fortegn. Jeg og de fleste i Statkraft driver oss selv på bakgrunn av egne ambisjoner og de planene vi lager sammen. Vi skaper oss en travel hverdag for å få til mye. Det er motiverende å jobbe hardt så lenge det er for et viktig formål.

Elektrisk ladet fly

Midt i kjernen

– Hvordan holder dere tritt med – og helst ligger i forkant av – den galopperende utviklingen i det grønne skiftet?

– Vi er i den heldige situasjonen at det Statkraft alltid har drevet med, er midt i kjernen av det som stadig blir mer etterspurt. For oss har det alltid handlet om fornybar energi. Nå løfter vi blikket og satser på fornybart i bredere forstand. Det innebærer blant annet økt satsing på sol- og vindkraft i tillegg til vannkraft.

– Men det vil fortsatt være behov for flytende drivstoff, og da er det viktig at også den har fornybar opprinnelse. Derfor engasjerer vi oss i innovasjon og utvikling av biodrivstoff basert på bærekraftig råvaretilgang. Vi ser blant annet på biodrivstoff og hydrogen basert på fornybar elektrisitet.

– Hva med krafthandel?

– Vi skal fortsette å videreutvikle handelskompetansen i selskapet. Per i dag styrer Statkraft omtrent like mye fornybar kraftproduksjon for andre selskaper som det vi produserer selv. Dette skal vokse videre, og ved å bli mer integrert med kundene, skal vi få enda bedre uttelling på salg av fornybar energi.

– Det betyr mer salg til de selskapene i verden som har definert at de bare skal bruke fornybar energi, som Google, Facebook og IKEA. Vår jobb er å utvikle konsepter som både er attraktive på pris og betingelser, og som også dokumenterer full fornybarhet. Vi skal sørge for oversikt over alt fra konsum til dokumentasjon, fakturering og tilrettelegging for energieffektivisering, samt god kundekommunikasjon.

Flere foregangsland

– Geografiske, klimatiske og markedsregulatoriske forhold har mye å si for hva som lønner seg hvor. Hva betyr det å være til stede i flere markeder?

– For å være i front teknologisk må vi være der nyutviklingen skjer, enten det gjelder kraftproduksjon eller krafthandel.

– Vi lærer mye fra alle markedene vi er til stede i. Statkrafts kompetanse er en miks av det vi opprinnelig hadde med oss fra Norge, ikke minst fra over 100 år som ledende på vannkraft, og det vi lærer ute. Vi blir også bedre i Norge ved å være der ny vannkraft bygges. I Norge handler det i stor grad om oppgraderinger av eksisterende kraftverk.

Frem i lyset

– Det tar tid å legge om verdens energisystemer, hvordan blir sameksistensen mellom fornybar, olje, kull og gass?

– Selv om det er eksponentiell vekst på fornybar, befinner vi oss i en lang periode der vi har både olje og gass og elektrisitet. Det er viktig at vi i energisektoren jobber sammen og ikke ser hverandre som motstandere.

– Det som vil stupe, er kull. Utbygging av nye kullkraftverk har stoppet mange steder, og nå utfordrer vi og andre de eksisterende kullkraftverkene. Vi kan selge strøm fra fornybare kilder billigere enn kraft fra kull.

– Fornybar energi har lenge «sittet bakerst i klasserommet». Nå er det dere som inntar spotlyset?

– Interessen fra omverdenen har vokst gradvis de siste årene. Nå opplever vi at banker og finansinstitusjoner arrangerer egne konferanser om fornybar energi. Det er nytt.

– Globalt investeres det nå like mye i fornybar energi som i all annen kraftproduksjon til sammen. Dermed har dette også blitt en svær finansiell sektor. Parallelt med veksten innenfor fornybar energi øker risikoen ved å finansiere fossile energiprosjekter.

– Det som bygges i dag, vil stå her i 2040, og da melder spørsmålet seg – vil det være bruk for det eller ikke?

Tekst: Jenny Bull Tuhus
Foto: Oda Hveem

Christian Rynning-Tønnesen

Läs mer
“Jeg er optimist i den forstand at jeg nå tror det er mulig å løse klimautfordringene. I vår levetid vil verdens energiforsyning domineres av fornybar energi, forbruket blir mer effektivt og karbonutslippene vil gå dramatisk ned.”