Kraftproduksjon:
Vannets verdi

Utbyggingen av fornybar kraft slår stadig nye rekorder. Sol og vind øker desidert mest, men vannkraft har fortsatt noen uslåelige fordeler.

Mens vindkraft må produseres når vinden blåser, og solkraft når solen skinner, kan vann lagres og utnyttes til kraftproduksjon når behovet er størst og prisen dermed er  høyest.

Sol fra skyfri himmel gir solcellene mest futt fra fotonene. Vindkraften virker best når det blåser som mest. Men uten mulighet for å lagre energien er vind og sol lite fleksible kraftkilder. Resultatet er at de kan være i full produksjon når behovet i markedet er minst og prisene lavest, og ha lav kapasitet når behovet er størst og prisene høyest.

Markedet trenger mer fleksible løsninger – både for å tilfredsstille kraftbehovet hos kundene og for å muliggjøre et 100% fornybart kraftsystem.

Fleksible løsninger

I fremtiden vil sannsynligvis energi fra sol og vind kunne lagres i store batterier, eller energien kan nyttes til å produsere hydrogen som kan lagres og brukes til energiproduksjon ved behov. I dagens marked må fortsatt den variable kraftproduksjonen fra fornybare kilder som sol og vind gå hånd i hånd med tradisjonell kraftproduksjon – i mange markeder betyr det olje, gass, kull eller atomkraft. Variable kraftkilder som vind og sol kan derfor ikke erstatte fossile kilder fullt ut. Bare den regulerbare vannkraften har den store fordelen av å være både fornybar og fleksibel.

– Å ha tilgang på store mengder regulerbar vannkraft har mange fordeler, sier Aslak Mæland, produksjonsplanlegger i Statkraft.

– Magasinene gir oss stor fleksibilitet, noe som sikrer oss kraftreserver. Denne fleksibiliteten har stor samfunnsøkonomisk verdi og stor verdi for kraftselskapene. Den bidrar både til leveransetrygghet og til å dempe svingningene i kraftprisen.

Vær og vannkraft

Samtidig er også vannkraften til en viss grad prisgitt været og de fysiske begrensningene i magasinene.

– For eksempel er små magasiner vanligvis fulle på forsommeren etter en intens periode med snøsmelting. Selv om det vil være fornuftig å «spare» vannet til høsten og vinteren når behovet er større, kan vi risikere at magasinene blir fulle og vannet renner over dersom sommeren eller høsten blir nedbørsrik, forklarer Mæland.

– Derfor må vi ofte produsere strøm når vi har mye vann, for selv ikke den beste meteorolog kan si noe sikkert om hvor mye snø det kommer om vinteren eller hvor mye regn det kommer i sommerhalvåret. Selv for den regulerbare vannkraften er det altså knyttet en viss usikkerhet til kraftproduksjon gjennom året.

Varierende behov for fleksibilitet

Det er ingen tvil om at et land som Norge allerede har en stor fordel på vei mot lavutslippssamfunnet sammenlignet med andre europeiske land.

Fornybar kraft i ulike landNorge har en fornybar andel på 106 prosent (2015-tall), det vil si et kraftoverskudd, og det meste er i form av regulerbar vannkraft.

Land som Storbritannia, Tyskland, Polen og Frankrike har en fornybar andel på 13-31 prosent. I tillegg består disse landenes fornybare kilder hovedsakelig av variabel vind og solkraft, så de vil ha et stort behov for å finne frem til nye fleksible løsninger for å nå sine utslippsmål. Fleksibilitet over uker og måneder kan i dag bare løses med kraft fra gass, kull, olje eller kjernekraft.

I fremtiden vil trolig bedre digitale løsninger og smarte systemer, hydrogenlagring, bedre nett og overføringskabler bidra til bedre fleksibilitetsløsninger for hele det europeiske markedet. Enn så lenge er det vannkraft som er vinneren. 

Kilde: Statkrafts Lavutslippsscenario 2018

Läs mer
“Å ha tilgang på store mengder regulert vannkraft har mange fordeler.”