Biodrivstoff:
Med kvist og kvast på tanken

Transportsektoren står for om lag en tredjedel av verdens klimagassutslipp. Avansert biodiesel bidrar til utslippskutt, men det er mangel på bærekraftig råstoff. Restavfall fra skogsdrift kan bli en viktig del av løsningen.

Elektrifiseringen av samfunnet har skutt fart, antallet elbiler på norske veier er i imponerende vekst. De første elektriske ferjene er sjøsatt, de første elflyene har lettet fra bakken og elbusser er en realitet i flere byer. Hva skal vi da med biodrivstoff?

– Det må flere løsninger til for å kutte klimagassutslippene i transportsektoren. I mange år fremover vil det være behov for drivstoff til forbrenningsmotorer. Mens den store omleggingen til fornybar energiproduksjon pågår, trenger vi flytende drivstoff som er mer klimavennlig enn i dag, sier Rune Gjessing, daglig leder i Silva Green Fuel, som planlegger produksjon av biodiesel basert på restavfall fra skogsdrift. Selskapet er eid av det svenske skogsamvirket Södra og Statkraft.

Elektrifiseringen av transportsektoren vil ta tid, også i Norge som regnes som et foregangsland på dette området. Regjeringens målsetting er at nye, lettere kjøretøy skal være utslippsfrie innen 2025, mens tre fjerdedeler av nye langdistansebusser og halvparten av lastebiler skal være utslippsfrie innen 2030.

Motorvei med trafikkNorge har satt som mål at 20 prosent av drivstoffet som brukes til veitransport, skal være basert på biodrivstoff fra 2020. (Foto: Shutterstock)

Grønnere forbrenningsmotorer

Med biodrivstoff på tanken slipper forbrenningsmotorer fortsatt ut CO2, men ikke fossilt CO2.

– Kjernen i klimaproblemet er tilførsel av ny karbon i atmosfæren fra olje, gass og kull. Det er ikke tilfellet for biodrivstoff som for eksempel er produsert av restmateriale fra skogsindustri, fordi det inngår i det naturlige kretsløpet, sier Gjessing.

Biodrivstoff blandes inn i fossilt drivstoff i et blandingsforhold som myndighetene fastsetter. I Norge er det totale drivstoffmarkedet på rundt 9000 millioner liter i året, og av det er rundt 4300 liter relatert til veitransport. Fra 2020 skal 20 prosent av drivstoffet være basert på biodrivstoff.

– Produksjon av biodrivstoff tar ikke over for fossilt drivstoff, men er et av flere virkemidler om vi skal nå klimamålene våre, sier Gjessing og utdyper:

– Målet er å benytte fire millioner kubikkmeter restmateriale fra skogsdrift for å produsere cirka 600 millioner liter biodrivstoff. Det kan bidra til et utslippskutt på rundt 1,5 millioner tonn CO2 i året og vil utgjøre om lag sju prosent av Norges nasjonale mål for klimagassreduksjon.

Illustrasjon av karbonkretsløpet

Fornybar skog

Produksjonen av førstegenerasjons biodrivstoff har møtt kritikk fordi råstoffet som benyttes i utvinningen, ofte kunne vært brukt til mat, enten direkte eller ved alternativ bruk av jordbruksarealet. Også produksjon av biodrivstoff basert på palmeolje er kritisert, fordi det kan gi avskoging av verdifull regnskog.

– Behovet for mer bærekraftig andregenerasjons biodrivstoff er derfor stort. Den vesentlige forskjellen er at andregenerasjons biodrivstoff utvinnes av rester og avfall fra annen produksjon. Eksempler er slakteriavfall og restmateriale fra skogsdrift og treforedling, sier Gjessing og understreker:

– Det vil ikke bli hogget et eneste tre utelukkende for å produsere biodrivstoff i Norge. Det handler om å gjøre nytte av kvist og kvast, døde trær og restmaterialer som ikke kan brukes til noe annet.

Kvist og kvast i skogenKvist og kvast og rester fra skogsdrift kan utnyttes til å fremstille andregenerasjons biodrivstoff. (Foto: Shutterstock)

Så lenge skogsbruken er bærekraftig, er skogen en fornybar ressurs, påpeker Gjessing, som selv har jobbet med skogforvaltning i mer enn 20 år. Han påpeker at bærekraftig skogsdrift selvfølgelig innebærer planting etter hogst, men også nettopp hogst.

– Hvis en skogeier ikke hogger hogstmodne trær, slik at de kan gå til videreforedling i sagbruk og masse- eller papirfabrikker, vil de dø og blir liggende å råtne. I forråtnelsesprosessen slipper trærne ut klimagassen metan og CO2 som trærne har tatt til seg i levetiden – uten at samfunnet får noe igjen for det.

– Sagtømmeret er det mest verdifulle produktet fra skogen, massevirke går til flising og cellulose, mens energivirke, som har lavere kvalitet enn massevirke, er vårt råstoff, sier Gjessing.

Han påpeker at det er viktig at skogen tynnes, slik at vekstvilkårene er optimale for de gjenværende trærne. – Slik blir skogen er fornybar ressurs på flere måter. Dette har de bedre tradisjoner for i Sverige og Finland enn i Norge, der vi stort sett driver med flatehogst, sier Gjessing.

Målet er at alt materiale fra skogsdriften kommer til nytte.

“Det vil ikke bli hogget et eneste tre utelukkende for å produsere biodrivstoff i Norge. Det handler om å gjøre nytte av kvist og kvast, døde trær og restmaterialer som ikke kan brukes til noe annet.”

Banebrytende teknologi

På en tidligere industritomt i Hurum kommune i Buskerud er Silva Green Fuel i ferd med å etablere et demoanlegg som skal teste ny teknologi for å produsere annengenerasjons biodrivstoff av restmateriale fra skogsdrift.

Ilustrasjon av demoanlegg på Tofte

– Målet er å produsere biodrivstoff først og fremst for tungtrafikk. I prinsippet kan alt biologisk nedbrytbart materiale brukes i produksjonen, forklarer selskapets leder Rune Gjessing.

Teknologien i det planlagte demonstrasjonsanlegget er utviklet av det dansk-canadiske selskapet Steeper Energy. Omdannelsesprosessen fra organisk materiale til biodiesel er unik og har aldri før blitt oppskalert forbi pilotstadiet.

– Teknologien kalles hydrotermisk væskedannelse. Treflisen males ned og blandes med vann som danner en grøtlignende konsistens. «Grøten» utsettes deretter for høyt trykk og temperatur og omdannes til olje, forklarer Gjessing.

– I prinsippet gjenskaper vi prosessen som har gitt oss fossil olje. Gjennom millioner av år har alt fra dinosaurer til gamle trær blitt forvandlet til olje, fordi det organiske materialet har vært utsatt for høyt trykk over lang tid. Vår teknologi gjør unna prosessen på 20 minutter. Deretter må oljen oppgraderes slik at den kan blandes i drivstoff.

Utviklingsprosjekt

Første milepæl er å bygge et demonstrasjonsanlegg for produksjon av biodiesel.

– Vi jobber fortsatt med å teste og utvikle teknologien for oppskalering. Vi samarbeider med leverandører om utvikling og justering av pumper og systemer som ikke bare skal fungere i seg selv, men også i prosess sammen med andre komponenter, sier Gjessing. Han understreker at det er snakk om et utviklingsprosjekt fremfor et utbyggingsprosjekt.

– Å skape noe nytt innebærer både opp- og nedturer. Vi oppdager et problem og løser det, men så dukker det opp nye utfordringer. Sakte, men sikkert jobber vi oss nærmere byggestart for demoanlegget og håper å være i gang med testprogrammet mot slutten av 2020.

Grønne arbeidsplasser

Det er liten tvil om at produktet er etterspurt, og prisene for andregenerasjons biodrivstoff har økt betydelig de siste årene. Det er plass til to drivlinjer på tomten i Tofte, der det tidligere lå en stor cellulosefabrikk. Videre økonomiske analyser må til for å avgjøre om det blir en eller to linjer på anlegget.

– En fullskalalinje på Tofte kan bidra til å redusere norske klimagassutslipp med om lag 250.000 tonn i året, sier Gjessing.

Positive ringvirkninger vil være flere grønne arbeidsplasser. Et fullskalaanlegg vil kunne sysselsette mellom 50 og 100 personer. I tillegg kan produksjonen gi bedre lønnsomhet i skogsdriften.

– I første omgang ser vi for oss produksjon i Norge og Sverige, men mulighetene er store også globalt. Fordelen med biodrivstoff er at infrastrukturen allerede er på plass i form av eksisterende kjøretøyer og distribusjonsnett. Det gjør terskelen lav for å ta i bruk drivstoffet, og effekten kan komme fort, sier Gjessing.

Sammen med elektrifisering og hydrogen kan andregenerasjons biodrivstoff bidra til et raskere grønt skifte i transportsektoren.

Andre artikler