Energi:
Har vi kraft nok til å møte fremtiden?

Kraftoverskudd og et felles kraftmarked har i flere tiår gitt nordiske strømkunder fleksibilitet, forutsigbarhet og relativt lave priser. Hva skjer når det grønne skiftet for alvor kommer, og mye skal elektrifiseres? Har vi nok strøm til å møte fremtiden?

Både Norge og Norden har i dag et kraftoverskudd, og selv med økt behov for elektrisitet til transport og industri viser Statkrafts analyser at overskuddet vil øke i årene som kommer. Hovedgrunnen til dette er de mange vindkraftverkene som er under bygging eller planlagt utbygd.

Felles nordisk marked

– I Norge er mange veldig opptatt av strømpriser, kraftkabler og av å beskytte den norske vannkraften. De glemmer at vi er del av et nordisk kraftmarked med flere forbindelser mot kontinentet, og det er viktig både for oss og de andre nordiske landene, sier Caroline Østlie. Hun leder en avdeling i Statkraft som jobber med å analysere kraftmarkedet.

For å høre lyden, beveg musepilen over bildet og klikk på høyttalersymbolet. (Video: Oda Hveem)

– I et "normalår" har Norge i dag et kraftoverskudd på om lag 10 TWh. Mesteparten av kraftproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft, og tilsiget til kraftmagasinene fra regn og snøsmelting har mye å si for kraftbalansen. I dag kan den norske vannkraftproduksjon variere i overkant av 20 terrawatt-timer (TWh) over eller under "normalen". Det betyr at i tørre år kan Norge ha et underskudd på kraft og være avhengig av import fra naboland. I år med mye nedbør vil vi eksportere kraft og slik tilby fleksibilitet og bidra til det grønne skiftet i både i Norden og videre til Europa.

Det bør også nevnes at det i løpet av et døgn vil være både import og eksport ut av Norge, og det er markedet som bestemmer retningen på kraftutvekslingen.

Graf over forventet kraftoverskudd i Norge og Norden

Forventet forbruksvekst

De siste åtte årene har både Norge og Norden sett under ett hatt et kraftoverskudd. Østlie peker på en rekke utviklingstrekk som tilsier at behovet for elektrisk kraft vil stige i årene som kommer.

– For det første forventes det at transportsektoren, både personbiler og tungtransport, elektrifiseres eller øker bruken av hydrogen. Det vil kreve mer strøm, både direkte til lading, og indirekte til produksjon av hydrogen gjennom elektrolyse. I tillegg har den kraftkrevende industrien signalisert et økt kraftbehov de neste årene. Det er også forventet vekst i kraftforbruket som følge av nye datasentre. Det er et stort potensial for datasentre i alle de nordiske landene. Norge planlegger også ytterligere elektrifisering av plattformer i Nordsjøen, og planene om batterifabrikker, blant annet i Sverige, vil kreve mer kraft.

Vindturbinder i Stamåsen vindpark i SverigeUtbygging av vindkraft bidrar til kraftbalansen og et økt kraftoverskudd for et normalår i Norden. Bildet er fra Statkraft-anlegget Stamåsen vindpark i kommunene Strömsund og Sollefteå i henholdsvis Jämtland og Västernorrland fylker i Sverige. (Foto: Torbjörn Bergkvist)

Ny vindkraft

Men hvordan kan kraftoverskuddet for et normalår i Norden øke når vi samtidig skal bruke mer strøm?

– Det skyldes økt vindkraftproduksjon, sier Østlie. – Både Sverige og Danmark har allerede hatt en betydelig utbygging av vindkraft, og utviklingen vil fortsette i alle de nordiske landene. Bare i Norge og i Sverige er om lag 20 TWh vindkraft under bygging, og i tillegg har i overkant av 30 TWh fått konsesjon. Vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon og er nå så rimelig å bygge ut at det ikke lenger trenger støtte. Det vil likevel bli tøff konkurranse mellom nye prosjekter, og bare de beste prosjektene vil være lønnsomme. Vi antar også at motstanden mot vindkraftutbyggingen vil øke etter hvert som prosjektene realiseres.

Også andre fornybare energikilder vil bidra til økt kraftoverskudd.

– Vi regner med at småskala solkraft vil øke noe i Norden mot 2040, men dette vil i hovedsak være subsidiert. Også vannkraften vil bidra til økt kraftoverskudd. Det vil komme noe ny småkraft, samt oppgraderinger av eksisterende verk. Videre vil klimaendringer gi økt tilsig og dermed høyere produksjon, sier Østlie.

Graf over forventet kraftoverskudd i Norge og Norden

Kjernekraft?

Både Sverige og Finland bidrar i dag med kjernekraft inn i den nordiske kraftmiksen, men kjernekraftens framtid er usikker og omdiskutert.

– Sverige har planer om å stenge tre av sine reaktorer innen 2021, og de resterende seks reaktorene vil nå teknisk levetid innen 2045. I Finland forventes to nye reaktorer, og samlet sett er nordisk kjernekraftproduksjon ventet å være relativt stabil fremover.

Statkraft forventer at kraftoverskuddet i et normalår vil øke både for Norge og for Norden samlet de neste årene.

– Dette skyldes at veksten i fornybar kraftproduksjon er forventet å overstige økningen i forbruket. Det er større usikkerhet på lang sikt, men trass i elektrifisering og økt forbruk er det sannsynlig med kraftoverskudd i Norge og for Norden samlet sett i mange år fremover, sier Caroline Østlie.

Andre artikler