Fornybart:
Første forsøk med flytende sol

Blikkstille vannreservoarer i solfylte sørlige strøk. Hvorfor ikke slå to fluer i en smekk og bruke vannkraftmagasinene til også å produsere solkraft? For første gang tester Statkraft ut flytende sol. I et vannkraftverk i Albania.

Flytende solkraft er solcellepaneler som ved hjelp av flytemidler kan plasseres på vannoverflater, enten det er i innsjøer, fjorder, sjøen eller i et vannkraftmagasin. Den flytende solparken vil bestå av fire "flåter" med en diameter på om lag 70 meter hver og et samlet areal på mer enn 15 mål som dekkes med solcellepaneler. Hver flåte har en plastring og en tynn duk, omtrent som et gigantisk plaskebasseng.

Det er denne duken og det store arealet som er det unike ved konseptet, som er utviklet av det norske selskapet Ocean Sun. Selv om duken bare er en knapp millimeter tykk, tåler den uten problemer vekten av solcellepanelene og av personer som gjør montering eller vedlikehold.

– De store flåtene forenkler arbeidet både med montering, forankring og drift, noe som forhåpentligvis vil vise seg kostnadseffektivt, sier Olav Hølland, leder av prosjektstyringsenheten i Statkrafts forretningsområde Internasjonal kraft.

(Foto brukt i video: Statkraft)

Voksende marked

Ved utgangen av 2017 var det installert 250 MW flytende solenergi i verden, og utbredelsen er forventet å vokse til rundt 10 GW innen 2030. Det er ikke mye sammenlignet med det totale markedet for solkraft, men alle monner drar i fornybarmarkedet.

Så langt er det meste av flytende solceller installert i Asia, og det er ventet at det først og fremst er der veksten vil fortsette, særlig i land som India og Sør-Korea.

– For Statkraft vil denne teknologien være mest aktuell i land der vi er etablert med vannkraftmagasiner, og der det samtidig er mye sol, sier Hølland.

– Dersom anlegget plasseres i vannkraftmagasiner, slik som vi skal forsøke i Albania, kan det dessuten bruke allerede eksisterende infrastruktur. Anlegget vil også redusere fordampningen fra magasinet, sier Tom Kristian Larsen, landsjef for Statkraft i Albania.

Dette er første gang Statkraft går inn i flytende solenergi, og selv om målet er at prosjektet skal være økonomisk lønnsomt, er det først og fremst et FoU-prosjekt.

– Vi er opptatt av hva vi kan lære. Hvordan vil flåter og fortøyninger tåle vind og vekslende vannstand? Hva skjer med miljøet under anlegget? Hvordan vil det påvirke fordampingen fra magasinet? Hvordan vil anlegget påvirke fuglelivet? Slike spørsmål ønsker vi svar på, sier Tron Engebrethsen, direktør med ansvar for kraftverkene i forretningsområdet Internasjonal kraft.

– Det kan være langsiktige effekter vi ikke kjenner i dag, og problemstillinger vi ikke ser nå. Derfor skal vi følge dette prosjektet svært nøye før vi vurderer å ta teknologien i bruk andre steder, sier han.

Graf over installert flytende solkraft

Prispress

Det er ingen hemmelighet at det er tøff konkurranse på pris i markedet for fornybar energi. Flytende sol er ikke noe unntak. Det er om å gjøre å komme opp med løsninger som kan holde kostnadene nede.

– Det som gjør denne løsningen spesielt interessant, er at den krever lite materiale per kilowatt produsert strøm. Det kan føre til lavere kostnader per installert MW og er også bra for miljøet. Hver enhet består i prinsippet bare av en duk, flyteringer i plast og utstyr til forankring, samt solcellepaneler. En slik enhet vil ha en installert effekt på 0,5 MWp (watt peak), og så kan du i prinsippet bare gange opp med så mange enheter du trenger, sier Hølland.

Duken som brukes i vannmagasinet til Statkrafts kraftanlegg i Banja i Albania, er laget av et norsk firma, men øvrige deler til anlegget er "hyllevare". Det betyr at et slikt anlegg etter hvert lett kan produseres med lokale materialer og lokal arbeidskraft.

– Flyteringen består av 12 meter lange plastrør som sveises sammen på stedet. Denne gangen får vi dem fra Kina, men i fremtiden kan de kjøpes lokalt. Bruk av lokal arbeidskraft er også viktig for lønnsomheten i dette prosjektet, sier Larsen.

– Vi vil bruke lokal arbeidskraft til både prosjektledelse, montering og drift. Skulle vi produsert dette i Norge og hatt norske montører til å sette det sammen, ville det aldri blitt lønnsomt. Denne modellen er også i tråd med Ocean Suns visjoner. De ønsker at dette skal være en pakkeløsning der selve duken sendes i en container, mens resten skaffes lokalt, sier han.

Den første flåten til det planlagte solkraftanlegget skal leveres og monteres i tredje kvartal 2019. Deretter vil resten av anlegget bli ferdigstilt sommeren 2020 – med mindre det dukker opp uventede og ubehagelige overraskelser.

Flytende solkraftanlegg(Foto: Statkraft)

Vis mer

Andre artikler