Landserie:
Tysk energirevolusjon

I 2017 ble det for første gang produsert mer kraft fra fornybare kilder enn fra kull i industrilandet Tyskland. Kjernekraft og kullkraft blir faset ut i løpet av de neste årene, men å nå målet om en fornybarandel på 65 prosent innen 2030 forblir en utfordring.

Tyskland er Europas største og verdens fjerde største industriland, etter USA, Kina og Japan. Landet genererer om lag 27 prosent av den industrielle brutto verdiskapingen i EU – mer enn Storbritannia og Frankrike til sammen.

Industrien står for rundt 90 prosent av Tysklands eksport og er selve bærebjelken i landets økonomi. Industriproduksjon er kraftkrevende, og tradisjonelt har kullkraft vært hovedenergikilden.

Den såkalte kullkommisjonen ("Kommisjonen for vekst, strukturendring og sysselsetting") har anbefalt å fase ut alle kullkraftverk i Tyskland innen 2038, og allerede i 2022 stenger det siste tyske kjernekraftverket. Tiltakene er en del av "Energiewende", det planlagte og politisk styrte grønne skiftet i Tyskland.

Kullkraftverk i TysklandKraftproduksjon fra brunkull har lenge vært svært viktig for Tysklands industri. Nå er planen å fase ut og stenge ned både kullkraft og kjernekraft. (Foto: Shutterstock)

– Mer enn i noe annet europeisk land er Tysklands velstand basert på en sterk industri. Energiovergangen spiller en avgjørende rolle for en sikker, miljøvennlig og økonomisk vellykket fremtid. For å oppnå dette vil Tysklands energiforsyning bli fundamentalt forandret; en overgang fra kjernekraft og fossilt brensel mot fornybar energi og høyere energieffektivitet, forteller Carsten Poppinga. Med base i Düsseldorf leder han enheten Trading & Origination, som er en del av Statkrafts forretningsområde Marked og IT.

Tyskland har som offisielt mål å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2020, sammenlignet med 1990-nivået.

– Klimagassutslippene i Tyskland sank med 0,5 prosent i 2017 fra året før. Dette korresponderer med en reduksjon på 27,5 prosent sammenlignet med det internasjonale referanseåret 1990, sier Poppinga.

Nedgangen i Tysklands CO2-utslipp har bremset noe de siste årene, og det er klart at 2020-målene ikke vil bli nådd. Myndighetene forventer nå at utslippene vil være redusert med 32 prosent innen 2020.

Graf med CO2-utslipp per landGraf med CO2-utslipp per innbygger

Lange avstander

Fornybare kraftkilder må integreres i eksisterende energisystemer dersom Tysklands ambisiøse klimamål skal nås. Siden innføringen av energiloven "The German Renewable Energy Act" (EEG) i 2000 har andelen fornybar energi økt betydelig. EEG stimulerer utvikling, konstruksjon og drift av vindkraft, solenergi, biomasse- og biogassanlegg og offshore vindparker. Med den økende andelen fornybare kilder har kraftmarkedet i Tyskland blitt mer desentralisert.

– En stor del av elektrisiteten blir produsert et annet sted enn der den skal forbrukes. For eksempel gjelder det elektrisiteten fra vindenergi i nord som skal transporteres til forbrukersentrene i Sør-Tyskland. Utvidelse av de store overregionale overføringsnettene og de lokale distribusjonsnettene er derfor avgjørende for en vellykket energiovergang. Samtidig må forbruket og den konvensjonelle kraftproduksjonen bli mer fleksible, sier Poppinga.

I alt har Bundesnetzagentur anslått at mer enn 7700 kilometer av transmisjonsnettet må bli forbedret, forsterket eller fornyet de neste årene.

– Av disse har bare 1750 kilometer blitt godkjent, og litt mer enn halvparten har blitt bygget innen 2018. Det uttalte politiske målet for den føderale regjeringen og delstatene er å godkjenne byggeprosjekter for nettlinjer på minst 4000 kilometer innen 2021. Byggeplanene møter regelmessig motstand fra beboere og bønder, og hensynet til naturvern er også viktig, sier han.

Utvidelsen av forbindelser med nabolandene blir også viktigere, siden det europeiske energisystemet blir stadig mer integrert.

– For eksempel kan vi kombinere vannkraft i Skandinavia og Alpene med vindkraft og solkraft i Tyskland, sier han.

Et eksempel på dette er den undersjøiske kraftkabelen NordLink, som i 2020 for første gang vil knytte det tyske og norske kraftmarkedet sammen.

Europakommisjonen foreslo i 2016 programmet "Clean Energy for All" med en rekke forslag til oppdatering av sentrale deler av EUs energilovgivning for å samordne energipolitikken og effektivisere energimarkedet. Samtidig trådte alle nye regler i kraft. De nye direktivene må overføres til nasjonale lover.

Elvekraftverket DörwerdenI Dörverden i Verden-distriktet i Niedersachsen har Statkraft et elvekraftverk, overtatt fra E.ON i 2009. Dörverden kraftverk er også driftssenter for alle Statkrafts elvekraftverk i midtre del av Weser-elven. (Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen)

Lavere utbyggingstakt

Digitalisering ved hjelp av såkalte smartmålere er ett element i å fremme energirevolusjonen i Tyskland. Tiltaket er ment å stimulere til optimal utnyttelse av strømnettet. Svingninger og strømbelastning er unødvendig dyrt: Ifølge Bundesnetzagentur utgjorde "redispatch" – det vil si når el-produksjonen i ett kraftverk slås av fordi nettet er overbelastet og et annet produserer mer – 1,4 milliarder euro i Tyskland i 2017.

Fornybare kraftkilder som sol og vind er variable siden de er væravhengige. Derfor er Tyskland avhengig av å ha fleksible kraftkilder for å balansere fornybar kraft. Lagring av fornybar kraft er en annen utfordring siden lagringsanlegg er svært arealkrevende.

– Å nå en andel på 65 prosent fornybar energi innen 2030 vil ikke være lett for Tyskland. En utfordring er at subsidiene for fornybare installasjoner utløper etter 20 år, sier Poppinga.

Som en del av EEG har fornybare kraftprodusenter mottatt sjenerøse subsidier gjennom såkalte "feed-in tariffs" (FIT). Det innebærer at de er sikret en fastsatt pris per kWh som ligger høyere enn markedsprisen. Subsidiene for de første fornybarinstallasjonene utløper utover 2020-tallet, og i dag er dette systemet erstattet med auksjoner. Det har ført til at utbyggingstakten for fornybar kraft har bremset opp i Tyskland.

– For å holde de gamle vind- og solkraftverkene i live og bidra til å nå målene for fornybar kraft, tilbyr Statkraft såkalte "Power Purchase Agreements" (PPA), sier Poppinga. PPA er løsninger for markedstilgang til utviklere og investorer innenfor fornybar energi.

Tysk flagg og fornybar energi(Illustrasjon: Shutterstock)

Ambisiøse vekstplaner

Siden liberaliseringen av energiforsyningen på slutten av 1990-tallet har konkurransen på elektrisitets- og gassmarkedet i Tyskland økt jevnt. I dag er det konkurranse både i markedene for energiproduksjon, energibytte og energisalg.

– Forbrukerne kan velge mellom mange tilbud fra ulike energileverandører. Det er imidlertid ingen konkurranse om elektrisitets- og gassnett. De er underlagt regulering av Bundesnetzagentur og statlig myndighet, forklarer Poppinga.

– Statkraft har ambisiøse vekstplaner i Tyskland. Vi ønsker å bidra til en grønn energifremtid blant annet gjennom økt produksjon av vind- og solkraft og optimalisering av fleksibel kraftproduksjon. Vi vil fortsette å utvikle kundenes virksomheter, forfølge nye forretningsinitiativer og drive markedsføring og PPA-virksomhet, sier Carsten Poppinga.

Andre artikler