Biodrivstoff:
"Produksjon av biodrivstoff fortrenger regnskog"

Visste du at de fleste av oss allerede kjører med biodrivstoff på tanken? Men hvor bærekraftig og klimavennlig er det egentlig? Det kommer an på råstoffet som brukes til å produsere biodrivstoffet.

Om lag 30 prosent av de norske klimagassutslippene stammer fra transportsektoren. Biodrivstoff er lansert som en del av løsningen for å få til raske og nødvendige klimakutt.

Samtidig hører vi at produksjonen av biodrivstoff fortrenger regnskog, går på bekostning av matproduksjon og krever utskifting av bilparken. Hvordan henger dette sammen? Hva er myter, og hva er fakta? Vi spurte Rune Gjessing, daglig leder i Silva Green Fuel.

1. "roduksjon av biodrivstoff "spiser" regnskog."

Svar: Et grunnleggende premiss for å snakke om biodrivstoff er å skille mellom første- og andregenerasjons biodrivstoff, og svaret er derfor todelt.

Produksjon av andre generasjons biodrivstoff er ikke en trussel for regnskog, mens førstegenerasjons biodrivstoff kan være det.

Andregenerasjons biodrivstoff utvinnes av restmateriale og avfall fra annen produksjon, og medfører derfor ikke inngripen i naturen.

Førstegenerasjons biodrivstoff fremstilles av vegetabilske oljer som raps og palmeolje. Dersom råstoffet er dyrket på plantasjer som spiser seg inn i regnskog, bidrar produksjonen til rasering av skogen. Det er imidlertid viktig å understreke at ikke all produksjon av førstegenerasjons biodrivstoff fortrenger regnskog.

2. "Biodrivstoff-produksjon sløser bort verdifull matjord."

Svar: Igjen er svaret todelt: Førstegenerasjons biodrivstoff utvinnes av råvarer som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr.

Andregenerasjons biodrivstoff, eller avansert biodrivstoff som det også kalles, utvinnes hovedsakelig av restmateriale fra annen industri og utnytter ressurser som ellers ville blitt kastet. Andre generasjons biodrivstoff konkurrerer derfor ikke med matproduksjon.

3. "Det er ikke klimavennlig å hogge skog som tar opp CO2 for å produsere drivstoff."

Svar: Dette er en myte. For det første er det restmateriale fra skogsdrift som brukes til å produsere andre generasjons biodrivstoff. Det vil ikke bli hogget trær i Norge utelukkende for å produsere drivstoff, rett og slett fordi det ikke er lønnsomt. Råstoffet som vil bli benyttet, er døde trær og restmateriale fra annen produksjon eller det som ikke kan brukes til andre formål.

For det andre er skog en fornybar ressurs om den forvaltes riktig. I Norge hogges bare rundt halvparten av tilveksten hvert år. Lavere hogst enn tilvekst, alderssammensetningen på trærne i skogslandskapet og aktiv skogplanting gjør råstoff fra norsk skog til et fornybart råstoff som er klimavennlig.

Lar vi skogen stå og vokse vilt, blir tilveksten lavere. Når trærne dør og brytes ned, frigjøres CO2 og klimagassen metan uten at vi har fått noe igjen for råstoffet.

Skogen inngår i det naturlige kretsløpet. Biodrivstoff basert på råstoff fra skogsdrift frigjør ikke ny karbon i kretsløpet.

Illustrasjon av karbonkretsløpet

4. "Bilparken og resten av transportsektoren er snart elektrifisert. Biodrivstoff er en ressurskrevende og unødvendig mellomstasjon."

Svar: I fremtiden vil vi se en rekke teknologier som til sammen vil bidra til å redusere karbonutslipp fra transportsektoren, blant annet kjøretøy drevet av elektrisitet eller hydrogen. Men forbrenningsmotoren vil fortsatt være den mest brukte teknologien i mange år fremover, spesielt innenfor tungtransport på land. Derfor mener vi biodrivstoff kan spille en viktig rolle i å redusere forbruket av fossile drivstoffer i transportsektoren.

Alle kjøretøy med forbrenningsmotorer kan benytte seg av innblandet biodrivstoff, og infrastrukturen er på plass. Det gjør terskelen lav for å ta drivstoffet i bruk, slik at klimagevinsten kommer umiddelbart.

Den norske regjeringen mener andregenerasjons biodrivstoff innblandet i tradisjonelt drivstoff vil gi utslippskutt på 280.000 tonn CO2 i året fra 2020, når skjerpede krav til innblanding trer i kraft.

5. "Det er ikke klimavennlig å bytte ut biler som ikke tåler biodrivstoff."

Svar: Det er en myte at vi trenger å bytte ut bilparken. Allerede i dag kjører de aller fleste biler med forbrenningsmotorer på biodrivstoff. Biodrivstoffet blandes inn i det konvensjonelle drivstoffet i et blandingsforhold som motorene tåler. Nyere motorer tåler et høyere innblandingsforhold enn eldre forbrenningsmotorer.

Ifølge Drivkraft Norge, bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi, kan bileiere være trygge på at innblandingen som selges på norske bensinstasjoner, ikke er skadelig for bilen.

Fordi biodrivstoffet tilsettes fossilt drivstoff, er det heller ikke behov for å bygge egne bensinstasjoner eller sette opp nye pumper.

“Alle kjøretøy med forbrenningsmotorer kan benytte seg av innblandet biodrivstoff, og infrastrukturen er på plass. Det gjør terskelen lav for å ta drivstoffet i bruk, slik at klimagevinsten kommer umiddelbart.”
Vis mer

Andre artikler